Språkteigen: Hjelpeløse jenter

Published: Jan. 31, 2014, 2 p.m.

-Medienes språkbruk gjorde oss til passive og hjelpeløse objekter. Anne Natvig og to andre kvinner måtte tilkalle hjelp da en av dem ble skadet på en fjelltur. Politiet og mediene omtalte dem konsekvent som "jenter", og brukte også andre formulering som kvinnene reagerer på. Anne Natvig mener de ble framstilt som uansvarlige og ute av stand til å ta vare på seg selv. Ordbøkene er med på å formidle stereotype syn på menn og kvinner, mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Et av eksemplene hun nevner er oppslagsordet ankomme, som bl.a. blir forklart slik: "Han ankom Paris" og "Hun ankom i shorts." Går det an å ha Heimdal som navn, spør et ektepar som venter barn. De ønsker å kalle opp gutten etter den norrøne guden Heimdallr. Siden Heimdal allerede brukes som etternavn, kan det ikke godkjennes som fornavn, svarere navnegransker Inge Særheim. Men hvis de setter to l-er i slutten av navnet, slik det er på norrønt også, da er det en mulighet for å få navnet godkjent. - Nå har vi blitt usikre på om vi ønsker å gi barnet vårt et navn som oppfattes som etternavn, sier den vordende far, Morten Eimot. Hvorfor sier vi "juksepave"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.