BROADCASTS.com

For 10 000-11 000 år siden begynte mennesker å hamre i berget her i landet for å lage redskaper. Først på 1600-1700-tallet ble renessansens teknologi tatt i bruk og da vokste bergverksindustrien til nye høyder. «Vi kom sent i gang i forhold til resten av Europa, forteller historiker og forsker Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Berg har vært redaktør for et praktverk som nå foreligger. Det har tittelen «Bergverk i Norge – kulturminner og historie». Boka tar for seg et hundretalls bergverk rundt om i landet. Det er teknologibyen Kongsberg som var det største anlegget i Norge. Det var tyske bergverksingeniører som startet det hele. De sørget også for å bygge det som i dag er landets største barokk-kirke med 2400 sitteplasser. Den har sin parallell i Bergstaden Røros hvor det også er en stor kirke i norsk målestokk. Store hjul drevet av vann var en forutsetning og å gjøre bergverksdriften effektiv på Kongsberg. Ved Haus Sachsen gruver i åsene over Kongsberg måtte man bygge kilometervis med renner som samlet opp regn og grunnvann slik at de store vanndrevne hjulene kunne kobles til knuseverk, pumper for å få vann opp av gruvene og til heiser. «Det ble også bygget flere titalls store damanlegg som reservoarer for vannet, forteller museumspedagog Erik Engebretsen. Hans tippoldefar omkom under en brann i en av gruvene. Programleder Jan Henrik Ihlebæk