BROADCASTS.com

Jeg vet ikke om du har en lik opplevelse som meg? Men jeg følte ofte at evangelisering var vi var pliktige til som kristne, og det var sjeldent jeg så frem til det. Hvem liker å bli avvist 50 ganger i løpet av en kveld? Jeg har en stor beundring for de som har en jobb som selger, jeg hadde kanskje ikke holdt ut en uke en gang i det yrke. Jeg hadde også en oppfattelse av at evangelisering var å gi noen en traktat på gaten, og håpe på en samtale (helst at en spontant sa: Ja jeg vil bli en kristen) eller å gå på husbesøk (dette var absolutt det verste, følte meg nesten alltid som de brysomme Jehovas vitner.) 
 Da jeg gikk på søndagsskolen husker jeg at jeg fikk stjerner i en bok for godt fremmøte, og jeg fikk en pris når jeg hadde oppnådd et visst antall stjerner i stjerne-boka. Jeg tror vi ofte har tenkt litt på Gud på samme måte, og kanskje spesielt når det kommer til evangelisering.