BROADCASTS.com

Det er mange kristne som tror at Gud forholder seg til dem basert på lov. Jeg var en av dem i mange år. De fleste evangeliske kristne vet at de ble frelst av nåde og at vi ikke er under loven, for Pauls sier jo det, men allikevel tror vi at Gud baserer sitt forhold til oss på hvor hellige vi har klart å leve. Vi tenker at hvis jeg ikke synder, husker på å ha tid med Gud en gang om dagen, ber, engasjerer meg i kristne aktiviteter, evangeliserer også videre, da er Gud fornøyd med meg og vil også ha fellesskap med meg. Men når jeg synder, eller har bedt og lest i bibelen lite, har kanskje glemt å evangelisere eller ikke vært i menigheten på en stund, da er det et skille mellom Gud og meg, og Gud er fjern og vil ikke ha fellesskap med meg før jeg har omvendt meg og vist bot og bedring. Er det slik det skal være mellom oss og Gud?